Vegetasjon og planter
Granskogen i Roltdalen er urskoglignende med trær som er over 200 år. I nasjonalparken er det også påvist 318 karplanter, og noen av disse er oppført på Norsk Rødliste.
Den største botaniske verdien i nasjonalparken er granskogen i Roltdalen. Noen steder er den urskoglignende og det er ikke uvanlig å finne trær som er over 200 år gamle. Trærne er også mektige i størrelse. Områder med mye gammel skog er viktig både for planter og dyr og inneholder ofte mange sjeldne arter.
Nasjonalparken ligger i tre forskjellige vegetasjonssoner. Nederste del av Roltdalen ligger i mellomboreal sone, opp til ca 500 moh. Her dominerer barskogen og gran er det dominerende treslaget. Her er det også mye myr. Fra mellomboreal sone og opp til tregrensen, 550-700 moh., har vi nordboreal sone. Her dominerer bjørkeskogen og lavvokst, glissen barskog. Også her er det store myrområder. Over tregrensen har vi alpin sone. Den alpine sonen er delt inn i tre delsoner; lav-, mellom- og høyalpin sone. Det meste av fjellområdene tilhører den lavalpine sonen, mens mellomalpin sone finner man på de høyeste toppene fra ca 1000 moh. og oppover. Lav alpin sone er karakterisert av blåbærhei, einerdvergbjørkkratt og viersamfunn. I mellomalpin sone domineres vegetasjonen av grasheier og snøleier. |
 Kongsspir. Foto: Christine Svarva Nielsen |
På grunn av at det er mye nedbør, spesielt sommer og høst, er det mye myr i nasjonalparken. Nedbøren fører også til at det er innslag av kystplanter, samtidig som det er østlige og nordlige innlandsplanter og fjellplanter. Innlaget av sørlige planter er mer beskjedent. Dette fører til at det er en relativt stor artsrikdom i parken. I alt er det registrert 318 karplanter i nasjonalparken og fire av disse er oppført på den norske rødlista. Det er blodmarihand, engmarihand, lappmarihand og kvitkurle og er alle orkideer. 188 mosearter er funnet i området og av disse er fire oppført på den norske rødlista. De som er truet er pusledraugmose, råteflak, råteflik og fauskflik. Disse lever på død ved av gran i grove dimensjoner. Totalt er det registrert 100 lavarter og 66 sopparter, men ingen av disse er truet av utryddelse.
På stien fra Prestøyhytta til Schulzhytta. Foto: Christine Svarva Nielsen