Stråsjøen - Prestøyan naturreservat

Stråsjøen - Prestøyan naturreservat ligger i randsonen av nasjonalparken og her finner man flere skjeldne plante- og fulgearter.

Gardbergelva ved Ståjøen og Prestøyan naturreservat

Gardbergelva ved Ståsjøen - Prestøyan naturreservat.  Foto: Christine Svarva Nielsen

 

 

Stråsjøen - Prestøyan naturreservat er det største sammenhengende våtmarksområdet i innlandet i Sør-Trøndelag. Området ble vernet den 23.desember i 1983. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Areal på 5400 dekar, hvorav 730 dekar er vannareal.

 

Naturreservatet ligger ved Gardbergelva og består av to platåer, Stråsjøen og Prestøyan. Stråsjøen er en liten og grunn sjø som ligger 515 moh. Foruten innsjøen består området av flatmyrer og sumpmark. Prestøyan ligger 540 moh. og her er terrenget mer kupert med tørre myrflater og frodig kantskog mot elva. Gardbergelva renner rolig i store slynger gjennom platåene og mellom platåene finner man Svartåsfossen. Langs elva vokser det kantskog med hovedsakelig bjørk og vier. Området rundt naturreservatet er preget av åser med blandingsskog og bakkemyrer.

 

Området har høy botanisk og ferskvannsbiologisk verneverdi, og inneholder flere arter som står oppført på Norsk Rødliste. I og ved Stråsjøen er de botaniske verdiene spesielt store. Arten elvesnelle dekker det meste av innsjøen, men det finnes også en rekke undervannsplanter som før var nesten ukjente i de østlige delene av Trøndelag. På rike myrpartier finnes blodmarihånd og engmarihånd som begge står oppført på Norsk Rødliste. Av andre arter finner man jåblom, gullmyrklegg, gulsildre, blåsprett, småsivaks og starrarter. Prestøyan preges av store flate fattigmyrer hvor man kan finne klokkelyng og kongsspir.  

I naturreservatet er det også er svært rikt fugleliv og i ornitologisk sammenheng er området et av de viktigste i fjellregionen i Sør-Trøndelag. Området er viktig som hekkeplass og rasteplass for vannfugl i trekktiden. Den store bestanden av hekkende vadefugler setter sitt preg på området, og arter som heilo, vipe, brushane, rødstilk, småspove, enkeltbekkasin og dobbeltbekkasin holder til her. Det er også mange andefugler i området og noen av disse er; stokkand, krikkand, stjertand, toppand, svartand, havelle og laksand. Andre arter man kan se er traner, lirype og dvergfalk.

 

Kongsspir

Kongsspir.  Foto: Christine Svarva Nielsen

Det er rester etter seterdrift i området og det er et viktig friluftsterreng. Langs hele naturreservatet er det lagt ut klopper. Dette er med på å spare terrenget mot slitasje, siden det er mye folk som går på tur i området. Det er også en del hytter i randsona av naturreservatet.