Områdebeskrivelse

Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ble opprettet i 2004 og er et av de største inngrepsfrie områdene i hele Midt-Norge. Nasjonalparken er på 441,4km² og ligger i kommunene Meråker og Stjørdal i Nord-Trøndelag og Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag. Området ligger mellom Neadalføret og Stjørdalsføret, og utgjør et stort skog- og fjellområdet som er typisk for Midt-Norge. I Roltdalen er det barskog av nasjonal verneverdi og den er den største veiløse skog- og seterdalen i Trøndelag. Nasjonalparken domineres av ei fjellrekke som starter i nord med Finnkleppen, Fonnfjellet, Skarvan, Sprøyten, Fongen og ender opp med Ruten og Melshogna i sør. De fleste av disse toppene er over 1000 moh. og Fongen er den høyeste med sine 1441moh. I forbindelse med denne fjellrekken er det fem elvedaler inn i området. Fra nord, i Stjørdal kommune, kommer Sondalen med elva Sona og den største innsjøen i nasjonalparken, Sonvatnet. Fra øst, i Meråker kommune, kommer Torsbjørkdalen hvor elva Torsbjørka renner. I sør og øst er Lødølja, et regulert vassdrag, som i stor grad ligger innenfor nasjonalparken. I Selbu kommune ligger de to hovedvassdragene, Rolta og Garbergelva. Disse to elvene drenerer størstedelen av arealet i nasjonalparken. Hovedvassdraget Rolta starter i Roltdalstjønna på grensen av parken i øst, og går videre mellom Sprøyten og Saufjellet, gjennom den flatere og brede delen av Roltdalen, før den går ned i en 6 km lang og trang V-dal og ender i elven Nea.

I formålsparagrafen til nasjonalparken står det at et av formålene med Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er å verne om kulturminner og sammenhengen mellom disse, særlig de kulturminner som er knyttet til kvernsteinsdrifta. Nasjonalparken har vært brukt i over 2000 år og inneholder et bredt spekter av kulturminner. Det er blant annet rester etter hustufter, jernvinningsanlegg, samiske boplasser, fangsgroper, spor etter kobber- og kvernsteinsdrift, tjæremiler, seterbebyggelse, utmarksslått og gamle ferdselssårer. Flere setervoller ligger innover hele Roltdalen og er et tydelig tegn på den utmarksbruken som har vært i området. Før hadde bøndene behov for å utnytte alle de ressursene man hadde og de er i dag et symbol på den aktiviteten som har vært i området. Setervollene har også en identitetsverdi for lokalbefolkningen, og i dag brukes setervollene med bygninger i forbindelse med beitebruk, jakt, fiske og friluftsliv. Ferdselen gjennom området har fulgt mange stier og tråkk, og Selbu og Tydal historielag har merket den gamle ferdselsveien mellom Kråssådalen og Høgfjellet. Stormoen, ved Schulzhytta, har også fungert som skysstasjon når det var gruvedrift på 1700-tallet og hadde en periode fastbosetning.    

Utsikt over Roltdalen.  Foto: Christine Svarva Nielsen

Arealforeling i nasjonalparken: