Istidene har vært med på å forme det landskapet vi har i dag, både gjennom utgraving i de løsere bergartene og gjennom transport av løsmasser. Norge har vært fullstendig dekket av innlandsis i nyere geologisk tid. Dette gjør at vi i dag har et ungt og friskt jordsmonn. Dagens løsmasser ble i stor grad dannet under og etter den siste istid, som sluttet for ca 10 000 år siden.

Store deler av nasjonalparken er dekket av et tynt lag av morenemateriale samt mye bart fjell. Morenejord består av materiale som er transportert med en isbre og avsatt direkte fra breen uten nevneverdig vanntransport. Inne i nasjonalparken kan man se tegn etter isens bevegelser. På slutten av siste istid kom det et breframstøt fra øst. Det ble da avsatt brerandavsetninger øverst i Torsbjørkdalen, også kalt Nautfjelltinnet eller Vukkutrinnet. I denne israndavsetningen ligger Bindstikktjønna som er ei dødisgrop og ligger på østsiden av Nautfjellet. Dødisgroper ble dannet da store isblokker ble liggende igjen foran breen, da breen trakk seg tilbake. Isblokkene ble begravd i materiale som ble skylt ut fra breen. Når isen smeltet fikk man forsenkninger i landskapet.

Den største terrasseavsetningen i Roltdalen er på Stormoen, samt at man ser avsetninger av to terrasser på Svenskmoen.

Svenskmoen.  Foto: Christine Svarva Nielsen