I 1713 startet oppbyggingen av Høyås gruve eller Gammelgruva som den også kalles. Gruven ble drevet av Selbo kobberverk med vekslende hell og i flere driftsperioder gjennom mange år. Gruva ligger på 720 moh. på nordsiden av Gammelseterfjellet (Måltopfjellet) mot Roltdalen, og var i drift fram til 1761. Stien til Schulzhytta fra Flora går forbi dette anlegget og gruva er et interessant stopp på veien.

Smeltehytta ved Mølnåa utenfor nasjonalparken ble ferdig i 1717 og det var når den ble ferdig at man kan regne med at det var full drift i gruva. Gruva var ikke økonomisk lønnsom i sin driftsperiode, men den betydde mye for bygda Selbu. Den førte til innflytting av arbeidere og påvirkning utenfra, samt sysselsetting og inntekter til selbyggene. Alle gårdbrukerne med skog innenfor en viss avstand fra verket, ble pålagt å prioritere verket. De skulle skaffe ved og kull og kjøre malm. Det var en del som var imot dette, men de fikk en kjærkommen inntekt.

I 1747 ble det startet drift i Kongens gruve mellom Nautfjellet og Klepptjønna øverst i Torsbjørkdalen, øst i nasjonalparken og etter dette kom det flere gruver. Sonvatnet gruve og Dronningens gruve ligger i nasjonalparken, mens Gilså og Lillefjellet ligger utenfor. Lillefjellet gruve ligger i Meråker og ble den dominerende gruven i mange år.

Gruvene i Meråker brukte smeltehytta i Mølnåa. Dette førte til at man transporterte malmen 40 km hver vei, noe de brukte to dager på, hver vei. Mens det foregikk gruvevirksomhet var det en betydelig aktivitet i Roltdalen. Selbo kobberverk tvang gjennom en overtakelse av Stormoen i 1754 og bygde opp en skysstasjon her. Gruvearbeiderfamilier flyttet inn og bodde der frem til århundreskiftet. I 1888 kjøpte Statsråd Astup opp de fleste aksejene i Selbo kobberverk. Han omorganiserte selskapet og opprettet Meråker Brug. Meråker Brug er i dag eier av hele den delen av nasjonalparken som ligger i Meråker kommune.

Les mer om Selbo kobberverk og Høyås gruve

Høyås gruve.  Foto: Christine Svarva Nielsen